Fotobok Tønsbergs Arbeiderforening

Jeg kom fra USA med ett av de siste ordinære flyene før Covid-pandemien virkelig tok tak i verden, og mens enda trodde dette skulle bli en hard influensa. De tre månedene jeg trodde oppholdet skulle vare, varer enda og alt har blitt forandret for meg også, faktisk på alle plan.-Samtidig fikk jeg høre at huset til Tønsbergs Arbeider Forening var solgt. Jeg svingte meg rundt og fikk laget bilder – for dette unike stedet forsvant for godt, i en stil som vel kan kalles personlig dokumentarisme. Prosjektet ga det å komme tilbake til Norge mening for meg. Jeg hadde angret resten av livet, hadde jeg ikke laget disse bildene.

Samtidig, skjønte jeg at jeg stakk hånden inn i en storm. Det var sterk ambivalens rundt pengegaven som fulgte salget i det den var sterkt knyttet opp mot et soloutspill og ønske om å sette et godt fotavtrykk i byen, i stedet for at penger kunne gått til Tønsbergs Arbeiderforeningas Legat. Legatet har påkostet mye av forenings aktiviteter gjennom årene og driver, viktigst av alt, utleie av boliger til sosiale priser i Tønsberg. Leietakerens er nå redde for hva som kan komme til å skje med dem. De er glade for boligene sine og det er mangel på gode, sosialt prisede utleie-leiligheter i Tønsberg (og Norge). Her kunne jo foreningen knyttet bånd til sin tidlige sosiale profil og satt et helt annet fotavtrykk? Jeg bare spør. Siden dette er en kunsterbok, stiller jeg spørsmål i stedet for å gi svar.

Det er altså intervjuer i midtdelen av boken som forteller om salget, foreningsliv, det å være kvinne i norsk foreningsliv og rett og slett forandring. Professor emeritus i historie med arbeiderbevegelsen som spesialfelt;
Finn Olstad, trekker trådene sammen for oss med et etterord.