Háttatal er kulturhistorie og tradisjonelt håndverk kombinert med moderne design, håndlaget på et spesialinnredet loftverksted.
Horn som bruksmateriale holdt på å gå i glemmeboken. De gamle hornskjeene og andre gjenstander har i altfor lang tid vært henvist til museene. Háttatal vil ta vare på hornets historie og anvendelse. Det oppnås ved å bruke materialet på nye måter, forankret i tradisjonelt forarbeide som saging, oppvarming, og sliping før polering.
Háttatal gir deg det ekte og opprinnelige, uten tilsatt farge eller konserveringsmidler, kun oppvarmet i matolje og bearbeidet for hånd. Hornet vårt er kortreist, ekte, opprinnelig, unikt og særegent. Ingenting blir likt. Med røttene helt tilbake til vikingetidens drikkehorn og med blikket rettet mot fremtiden blir smykkene fra Háttatal kulturbærere i morderne utforming.
FRA HORN TIL SMYKKE
Hjemme på verkstedet former jeg mine smykker for hånd. Alt horn- og sølvarbeidet utfører jeg selv. Noen gjenstander trenger litt søm eller lim, også det sørger jeg selv for.
Jeg velger horn med omhu, alt avhengig av hva jeg skal lage. Noen gjenstander krever lange hornstykker eller spesielt tykt materiale. I andre sammenhenger blir farge og sjatteringer viktige. I alt jeg gjør, skal kvaliteten være den beste, og fordi hornet er et naturmateriale, kontrollerer jeg det nøye under hele prosessen. I råhornet kan det være synlige feil som revner og ormehull, men også mer skjulte feil, for eksempel lommer av luft inne i materialet eller hornlag som deler seg. Hornets mange lag har ofte forskjellige farger og det er først etter siste slipning jeg ser overflatens endelige kvalitet og fargespill.
Noen ganger deler jeg hornene på langs med båndsag, andre gange sager jeg ut ringer eller skiver. Alle emnene varmes i matolje. I oljen blir hornstykkene myke og kan manipuleres og presses til nye former. Jeg varmer alle hornplater to ganger for å være sikker på at de ikke slår seg etter at de er blitt til ferdige produkter.
Jeg tegner gjenstandens omriss direkte på hornmaterialet med fargeblyant, og så er det en ny runde med sagen. Når jeg er tilfreds med hornstykkets nye form, sliper jeg med sandpapir, som regel fem ganger. Jeg starter med det grove sandpapiret og skifter til mer og mer finkornet sliping. I tillegg er råhornene slipt med ekstra grovt sandpapir før de sages og formes, for å sikre at materialet har samme tykkelse overalt.
Hvis hornemnet fortsatt er uten feil og mangler etter de fem sliperundene, er det gode sjanser for at det går videre til polering. Slik oppnår jeg høyglans i overflaten, en effekt jeg aldri slutter å la meg fasinere av.
Dermed er behandlingen av rene hornprodukter over. For de øvrige gjenstandene er det fortsatt lang vei til ferdigstillelse og en plass i butikkens rampelys. I fingerringer, mansjettknapper og flere andre smykker er hornmaterialet supplert med sølv eller andre materialer, som alle krever ytterlig bearbeidning før de fortsetter reisen sammen med hornet.
